God morgen alle sammen! Jeg har sovet i nesten 9 timer, men er fortsatt SYKT trøtt! Vurderer å legge meg ned igjen for å sove, men må vell dra å trene istedet. 

Dagen igår var kjempe fin. Selv om jeg var alene mesteparten av dagen. Fikk masse fine gratulasjoner, og senere på kvelden dro jeg og pappa til en Italiensk restaurant der vi spiste hummer og creme brulee, og drakk hvitvin! 

Nå er det bare 9 dager til jeg reiser til Bali, og det gleder jeg meg veldig til!

Håper dere alle får en fin torsdag!

- SOPH

Da var man halveis til 40, og nå kan jeg kjøpe sprit! Woohooo! Ikke værst bare det! 

Mye har hendt på disse 20 årene. Mye lek og moro. Fått venner, mistet venner. Fått kjærlighet, mistet kjærlighet. Ja, jeg kunne sikkert ha skrevet i det uendelige om alt mulig, men det gidder jeg ikke! Forståelig nok vil jeg tro.

Jeg føler meg som en veldig heldig 20 åring! Jeg har gode venner som jeg er veldig glade i, en flott familie som støtter meg og elsker meg når jeg fortjener det minst, en hund som betyr all verden for meg, også starter jeg snart på ett nytt lite halvårsstudie i ett tropisk land, hvor jeg da forsåvitt bor akkurat nå. Jeg har hatt mange muligheter, jeg har fått reist mye, og sett mye ute i verden. Jeg har vært uendelig heldig! 

Jeg har også vært ufattelig dum. Tatt egoistiske og dumme valg som jeg der og da mente var bra for meg, men som endte med å såre alle andre rundt meg. Det var disse valgene som heldigvis gjorde at jeg kom på rett spor igjen. Alt som skjer rundt en, former den man er, og den man blir.  Jeg har såret mange jeg har vært glade i, og som(av en eller annen grunn) fortsatt er glade i meg. Jeg har latt meg selv falle i mørke hull, og fått meg selv til å tro at livet ikke er verdt å leve. Men jeg har også klart å komme meg videre, sett framover. Jeg har lært meg at å tenke positivt er viktig, selv i di mørkeste stunder. Om man kan finne noe positivt i det minste, hold fast på det! Det har julpet meg gjennom mange tunge tider. 

Livet er vanskelig, og man møter mye motgang, noen mer enn andre. Man opplever hat, sinne og egoisme overalt hvor man drar. Men man opplever også vennskap, kjærlighet, forståelse og varme. Det er disse tingene man må fokusere på, ta til seg, for det er disse tingene som gjør livet verdt å leve. 

Nå skulle ikke dette bli ett veldig "følsomt" innlegg, men jeg har møtt både medgang og motgang, og vet hvordan jeg selv har kommet igjennom til den andre siden. Så tenkte bare jeg skulle dele min visdom siden jeg nå er blitt gammel og vis! Mohaha. 

MEN ja. Dagen idag har i hvertfall gått til trening, og avslapping. Også er jeg nå på andre sesong av My Little Pony, og jeg elsker det for some reason! Haha!

Til slutt vil jeg takke alle som har gjort denne dagen veldig fin med mange gode ord! Jeg har noen fantastiske venner og bekjente, som varmer mitt lille hjerte! Tusen, tusen takk! <3

Legger ut noen bilder, med gode minner her! 

Sigurd, mæ og Anna på Bali <3

Savna gamleklassen <3

Ja, vi e fin! Hahaha

     

Haha, dettan e gammelt Thomas!

Kommer kanskje flere bilder etterhvert. Var så utrolig koselig å gå igjennom albumene på pc'en, og finne masse koselige bilder, som inneholder så mange fantastiske minner! Savner vennene mine ekstra mye idag, skulle gjerne hvert med dere nå! Gleder meg veldig til å se dere igjen <3

XOXO

- SOPH

Har vært på musikalen "Wicked" idag her i Singapore, og det er desidert den største musikalske opplevelsen jeg noensinne har hatt! Di fantastiske stemmene, virkelig gode skuespillere, mye god humor og ett fortryllende eventyr. Dette kunne virkelig ikke bli bedre! Jeg er så glad fordi jeg fikk oppleve det, og fikk en helt ny "spark" inni meg til å øve mer på å synge! Jeg vil bli like god som hun som spillte The Wicked Witch. Hun var fantastisk. Perfekt. Det var en fryd å høre på henne synge. 

Jeg har aldri hørt dette eventyret før, jeg har hørt Trollmannen fra Oz, men ikke dette. Det fikk meg til å se på hele greia på en helt ny måte. Den "onde" skurken fra Trollmannen fra Oz, var i virkeligheten egentlig ikke ond, det var alle di andre som var det. Dette var morsomt å oppleve, morsomt å få nye perspektiver på ett gammelt og kjent "eventyr". 

Jeg anbefaler folk å se "Wicked", uansett hvor i verden du har muligheten til å se den, for den er virkelig verdt det!

Det var godt å få tankene på noe annet ikveld. Di siste dagene har vært alt annet en positive, men dette var en veldig fin måte å få humøret opp på. 

(Bildene har jeg ikke tatt selv, fordi det ikke var låv å ta bilder eller filme)

- SOPH

Har ikke blogget de siste dagene, grunnet at jeg er blitt syk, og fordi at ting ikke er lett akkurat nå.
For fire måneder siden døde (gammel)Onkel Oddmund da han var ute på havet. Nå har (gammel)Onkel Arne vært savnet på havet siden Tirsdag, og det ser rett og slett håpløst ut. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne være hjemme sammen med familien, og spesielt sammen med bestefar. Å miste to friske brødre på under ett halvt år, er helt utenkelig og forferdelig, og jeg får en stor knute i brystet av å tenke på det.
Jeg håper at de finner han, og prøver å ikke la det håpe svinne. Dette er.. helt forferdelig, jeg har virkelig ikke ord..

- SOPH

TORTUR

Dette er en link som viser til en artikkel i VG om torturering av katter her i Norge. 

Jeg fatter fortsatt ikke hvordan mennesker kan få seg selv til å gjøre slike usle, ondskapsfulle handlinger, mot ett forsvarsløst lite dyr. Det er så.. feil. Så feil på alle planer. En person som har hodet på rett sted ville aldri gjort noe sånt. Ville aldri ha tenkt seg til å gjøre noe sånt. Det vil si at di som gjør det, ikke har hodet på rett sted. De er syke, psykopater som rett og slett skulle vært sperret inne. Det skumle er jo at det faktisk er en god del av dem. Der jeg kommer fra, syns mange at det er gøy å skyte på måsene, noe som også er dyremisshandling. Alle dyr har følelser, føler smerte. Å påføre ett vesen smerte med vilje, er misshandling, uansett hvordan man snur og vender på det.

Jeg har også hørt om flere tilfeller der katter blir misshandlet der jeg kommer fra, og det gjøres ingenting med det.
Er det greit? Er det greit å drepe ett vesen med ett bankende hjerte, helt uten videre? For "underholndingens skyld"? Selv om jeg selv ikke ser noen som helst underholdningsverdi ved akkurat dette emnet. Og det håper og tror jeg at flertallet av oppbegående mennesker også ser.

Det er veldig viktig at slike saker kommer frem, at folk viser at dette er galt, dette er ikke greit! Det hjelper ikke å bare sitte å se på at det skjer. Del det, på Facebook, Twitter, snakk om det. Dt å få det frem i lyset, få frem for nån syke djevler disse misshandlerne er, er viktig! Kanskje noen selv ser hvor galt det er til slutt, hvem vet. Jeg vet ivertfall at det ikke hjelper at man bare overser det. Og det å overse det, syns jeg er nesten like ille. 

Ett liv er ett liv folkens. Seriøst! Og dette er tortur. Faen altså. Jeg kjenner at jeg blir dårlig. Skikkelig dårlig. Sint og. At noen kan få glede av å torturere en katt, er helt ufortsåelig for meg. 

Hva mener du?

- SOPH

Nå skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde penger. Har så ufattelig lyst på denne at jeg aner ikke HVOR jeg skal gjør av meg! Herregud den er fin, og det er plass til Mac'en, kameraet og videokameraet mitt i den. Jeg har virkelig lagt min elsk på denne!

- Sofie

Da var man nettopp kommet inn døra. Har vært i Singapore i én dag, for å få fornyet visumet mitt. Var en kjempe fin, og stor by, mye flott og se på! Kommer noen bilder senere, men akkurat nå skal jeg ut å legge meg i sola!

Jeg er ferdig. Endelig! Nå skal jeg bare leve livet, og jeg skal ikke se tilbake. All things happens for a reason, kanskje. Jeg satser på det! Livet blir bra, så fremst man tillater seg å la det bli det! Jeg er ferdig med falske håp, og falske mennesker som i bunn og grunn ikke vil meg godt. Og jeg er ferdig med å tenke på dem. For vet du hva? Jeg har så mange flere som vil meg godt, og som jeg heller vil bruke tiden min på!

- Sofie

Noen ganger så hater jeg deg. Intenst også. At du ikke kunne ta hensyns til meg, tenke på hva jeg ville og følte. Om dette var ett valg du selv tok, for at det var det letteste valget å ta, valget uten smerte, så hater jeg deg, nesten. Jeg savner deg. Innmari. Hver jævla dag. Hvordan kunne du forlate meg? Etterlate meg i mørket, og aldri komme tilbake for å se etter meg? Ikke for ett sekund engang? ikke så jeg kunne føle ditt nærvær? Særriøst? 

Om det finnes ett "afterlife", kommer jeg til å bli rimelig forbanna for at du ikke tok bryet til å skremme meg nok til å skjønne at du var her. Jeg mista bestevenninna mi. Det minste du kunne ha gjort var å stå ved mi side ei stund. Det er ikke så veldig lett å se bestevenninna si død, å se at en av di du trodde du skulle dele livet ditt med, bare visnet henn. Du kunne i det minste ha vært her. Og dette gjør meg serriøst forbanna og sint. 

Jeg gråter nå. Faen. Jeg savner deg for faen. Drittkjærring. Hvor i hellvette er du egentlig?! Jeg klarer ikke å tro at du bare ligger i jorda. Jeg klarer og vil ikke tro at det bare ble svart for deg. Jeg vil ikke. Jeg klarer ikke..

Du var min beste venn, ever. Jeg elsket deg. Jeg elsker deg. Hvor er du? Hvordan har du det? Hvordan er stemmen din? Hvordan lukter du? Hvordan ser du ut? Jeg er så redd for å glemme alt dette. Glemme alle di småe tingene, som til slutt var det som virkelig betydde noe. Di små, morsomme, fantastiske tingene vi delte. Ting vi bare hadde sammen. Hemmelighetene, morsommhetene, intrigene, kjærligheten vi hadde for hverandre. Kjærligheten jeg nå alene har for deg, for oss. 

Noen ganger vil jeg bar gi opp, ta det valget som gjør at jeg kanskje får se deg igjen. Men jeg klarer ikke. Enten av feighet, eller av viljen til å ville leve videre, uten deg. Og aner du hvor vanskelig det valget er å ta egentlig? Jeg har valgt å leve uten deg. Uten min beste venn. 

Jeg skulle gitt alt for å få deg tilbake. Jeg skulle gitt mitt liv for ditt. Faen. faen..  Jeg er å sint, så skuffa, så lei meg. Ingenting kan virtkelig beskrive hva jeg føler når jeg tenker på deg. Det er uvirkelig. Uvirkelig å miste bestevenninna si som 16 åring. Det skal ikke være sånn. Jeg har enda på følelsen at jeg kommer til å se deg igjen, akkurat som at du bare er borte, som at du bare har flyttet til en anne del av verden, men at du kommer tilbake.

Jeg skulle ønske jeg kunne redde deg. Jeg skulle ønske jeg ikke var så ubrukelig. Jeg elsker deg. Faen. Jeg savner deg sånn, herregud.. herrefred. 

Jeg mista deg. Jeg mista deg som sekstenåring. Jeg mista bestevenninna mi, så at du datt bort, uten å kunne gjøre noe som helst for å stoppe det. Jeg føler meg ubrukelig. Ubrukelig som venn. Jeg føler at alt er min feil, samtidig som at jeg klandrer deg. Noen dager er jeg så sint på deg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjør av meg. Jeg vil skrike og rope, og kjefte på deg! Men mest av alt vil jeg holde rundt deg, se deg le og smile igjen. Se på Powerpuffs og spise frokostblanding. Snakke om gutter og ubetydelige ting. kjenne lukten av deg. Jeg vil bare se deg igjen. Jeg.. Jeg mista deg. Du døde. Du lever ikke lenger. Og jeg veit ikkje når jeg kommer til å innse det, at du virkelig er borte.

Jeg har det bra, og dårlig samtidig. Jeg er heldigvis så heldig at jeg har fantastiske venner som tar godt vare på meg, selv når jeg er på mitt mørkeste(og det er mørkt). Takk for at dere er her og passer på meg. Jeg veit ikke hvor jeg hadde vær uten dere, både før og nå!

Jeg har helt herlige venner, og er heldig pågrunn av det. Jeg veit ikkje hvor jeg hadde vært uten dere. Sikkert 6 fot under bakken. Jeg vil bare at dere skal vite at dere har alle betydd noe for meg, alle som en. Dere har fått meg til å smile på mine verste dager, fått meg til å føle at jeg er verdt noe, fått meg til å føle at livet er verdt å leve. Alle som en, ikke bare mine beste venner, har hatt en betydning i mitt liv til nå. Takk!